I den engelsktalende del av verden finnes en liten rundbille som heter June Bug. På latin heter den Phylopertha horticola, mens egentlig en ganske vanlig liten rakker her hjemme under navnet Hageoldenborre. Beveger vi oss til mere eksotisk deler av verden er en slik liten bille altså en Coch a Bonddu – som også er det originale navnet på denne flua. Sånn sett burde den egentlig hatt billens latinske navn, ettersom den er blant de første tørrfluene som ble bundet.
Kjært barn har mange navn, og uansett om du skriver Coch-y-bondhy, Coch-ybonddu eller Coch a Bonddu snakker vi om en gammel og klassisk engelsk tørrflue. Med sitt overdimensjonerte hackel i forhold til bakkropp, blir den ofte stående på vannet med hodet høyt hevet og fortommen stikkende rett opp i en rett vinkel mot vannflaten. Slik flyter den ved å bokstavelig talt henge i overflaten på sin egen hackelkrans. Det ser helt sært ut, men for fisken minner den om en pustende skivesnegle.
I alle fall i teorien skal silhuetten av den runde hackelkransen mot himmelen, sett fra ørretens perspektiv, altså fortone seg som en fristende snegle. Slik flua da står med rompa ned og hodet opp, skal den være ganske så lik. Selv om dette er en svært gammel og klassisk flue, kan den trygt anbefales til bruk i stille vann. Mønsteret gjør seg allerede fra midten av mai, da ørreten begynner å få smaken på både biller og snegler. Som dens engelske navn antyder, er slike hverdagsmat i fra begynnelsen av juni og helt super sørpå på denne tiden. Skal du lenger nordover, kan du godt legge til juli og deler av august også.
HF